”TRYGGE VALG – 2009”
Prosjekttilskuddet som NHA har fått fra Helsedirektoratet i 2009 er å anse som et avviklingstilskudd for et prosjektsom vi har drevet ulike steder i landet siden 2001. NHA startet i sin tid dette forebyggingsprosjektet fordi det gir unike muligheter for å skape positive opplevelser i barns- og ungdoms nærmiljø. Forebygging av rusproblemer må i større grad sees i sammenheng med generell forebygging. Metodene som benyttes for å forebygge ulike atferdsproblemer, forebygger også rusproblemer. Det trengs bred innsats både mot hele befolkningen og smale tiltak for de gruppene som vi vet er i faresonen, for å forebygge rusproblemer som kan følge dem resten av livet. Særlig må vi bygge og videreutvikle rusfrie arenaer som barn og unge kan trives i. Både i et folkehelseperspektiv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det klart at satsing på forebygging er formålstjenlig. (Jf. Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006 – 2008 og S. Brustad i Opptrappingsplan for rusfeltet, HOD, 2008, s 5 – 6). Det enkelte prosjektsted, i prosjektet Trygge Valg, har ikke flere deltakere enn at vi kan ha en tett oppfølging av deltakerne – å se og bli sett er viktig i en sårbar alder. Tiltakene er bygget på ulike konsepter innen sosialpedagogiske tilnærmingsmåter. Prosjektet Trygge Valg foregår derfor gjennom aktive tilbud til ungdom gitt av positive og engasjerte personer. Holdningsskapende arbeid er omfattende og tar tid, men NHA har fått positive tilbakemeldinger på de stedene hvor vi er engasjert om at måten prosjektet drives på har en god og byggende effekt for deltakerne. Prosjektet blir i 2009 gjennomført på 12 steder i landet fordelt på 17 tiltak, samt en nasjonal del som binder det hele sammen.
Prosjektmidlene blir ikke benyttet til den daglige driften av tradisjonell internt organisasjonsarbeid, men er med til å kunne utvide arrangementene, aktivitetene og kontaktflaten til en større del av befolkningen enn vi ellers kunne fått til. NHA har gjennom den tiden prosjektet har vart, erfart at det er en viktig synergistisk sammenheng mellom de ulike regionale og den nasjonale prosjektdelen. De regionale prosjektene har rettet seg mot barn og ungdom, mens den nasjonale delen i større grad har rettet seg mot foreldre, helsepersonell, lokalpolitikere og andre interesserte på de ulike stedene. Holdningsskapende arbeid er omfattende og tar tid. Læring og utvikling foregår gjennom aktive tilbud til ungdom gitt av positive engasjerte rollemodeller. Gjennom prosjektet tilbyr NHA ulike arrangementer til lokalbefolkningen på alle steder hvor vi har aktive regionale prosjekter gående. Det nasjonale og de regionale prosjektene utfyller hverandre i et felles løft for alkohol- og rusfrie soner i lokalsamfunnet, holdningsskapende tiltak og positiv relasjonsbygging.
Averøy, Bodø, Fredrikstad, Haugesund, Sandefjord, Stavanger, Steigen = Ungdomsklubber: På disse stedene drives det ungdoms- og fritidsklubber. Aktivitetene er satt sammen og tilpasset etter hva prosjektlederne er dyktige på og hva de unge selv ønsker i sitt lokalmiljø. I samtale med ungdommene kommer det stadig fram at det i ungdomsmiljøene er et betydelig press bl.a. i forhold til bruk av rusmidler. Alle ønsker å være en del av noe, ikke føle seg utenfor. Hvis vi mener at noe er galt eller kan gi et problem, må vi gi ungdommene mulighet til å velge noe som er bedre. De ulike aktivitetene i form av turer og opplevelser bidrar til at de blir en sammensveiset gruppe som både blir tryggere på seg selv og andre og sammen evner å lage et godt miljø. Ungdommene opplever også å bli sett, og får mye positive tilbakemeldinger noe som gjør at de får en styrket mestringsevne som gjøre de tryggere i livets mange ulike valg. Når ungdommen forteller oss gledesstrålende at «det å komme i kontakt med dere er det beste som har hendt meg!» og andre har uttalt ”jeg tror nesten ikke jeg hadde klart meg dersom det ikke var for dere. Det er så godt å være her, og det er så godt og inkluderende miljø” – så gjør det selvfølgelig også noe med de som utrettelig stiller opp og hjelper til. Vi er beviste på å ha nok ledere til at vi kan få gjennomført prosjektet på de ulike stedene på en ordentlig måte for alle parter.
Steigen: Sosialkontoret i kommunen bruker prosjektet aktivt og ber de ta inn tenåringer som spesielt trenger oppfølgning. Dette har blitt fulgt opp, og utviklingen er svært positiv for dem det gjelder.
Averøy Sjøsportlag i samarbeid med ADHD foreningen og Strømmen Speider: Disse stedene er beviste på å legge arrangementer til rette som innkluderer hele familien.
Strømmen: Vi mener å ha sett en sterk sammenheng med hva foreldrene er opptatt av og det som påvirker valgene til barna. Foreldrene kan bidra med å være gode rollemodeller, bidra med kjøring for å muliggjøre turer og aktiviteter. Vi ser også at foreldrene kan være rollemodeller for hverandre i forhold til relasjoner til ungdommen. Mange av ungdommene ringer oss og sms’er oss ukentlig og spør om neste samling, dette gir oss som ledere en dytt i riktig retning, og forteller oss at det er en viktig jobb vi gjør for alle disse flotte ungdommene vi har fått kontakt med.
Averøy: Å organisere et opplegg for ungdommer med ADHD er krevende, men svært viktig. Arrangementene har vist oss at denne gruppa trenger stor tetthet av voksne til å følge opp aktivitetene. Dette er en gruppe som ofte har vanskelig med å sosialisere seg, derfor blir det så viktig med forutsigbare tiltak. Vi har med våre ulike aktiviteter og arrangementer jobbet for å skape et godt samhold og gode relasjoner både i familien, mellom de voksne, mellom søsken og forholdet voksne – barn. God familiefunksjon, felles ståsted, dialog og kommunikasjon, er vesentlig for rusforebyggende arbeid i familier hvor en eller flere har ADHD diagnosen. Det er lettere å fange opp signaler, og å støtte seg på hverandre, når man har gode relasjoner. Felles aktiviteter, spesielt i helgene, vet vi hindrer ungdommen fra å oppsøke belastede miljøer, samtidig som det også kan gi de en god og aktiv hverdag. I samarbeid med Averøy Sjøsportlag samhandler man ulike aktiviteter hvor man kan ha det spennende og moro i lag. Et sted hvor man kan bygge opp ett sosialt nettverk og bli kjent med andre familier i samme situasjon. Mennesker med ADHD trenger de samme aktivitetene som alle andre, men aktivitetsnivået deres krever flere medhjelpere og ekstra sikkerhetsopplegg/utstyr. Et vesentlig behov er å finne balansegangen mellom å nyte etter behov og yte etter evne. At mange unge i dag har fått diagnosen ADHD er et samfunnsproblem av stort format, vi har derfor sett hvor viktig det er å gjøre en innsats for denne gruppen.
Averøy: Barnevernet i kommunen benytter også mangfoldet i tilbudet fra sjøsportsenteret til ulike aktiviteter for vanskeligstilte ungdommer med svært gode resultater.
Bodø – Nordsia Brassband og Fauske – Familiekorps: Som korps flest så er også vi inne i en periode der rekruttering er svært vanskelig, og vi konkurrerer ofte med mange andre fritidsaktiviteter når det gjelder å få med barn og ungdom. Vi har derfor valgt å gjøre noe mer enn bare å spille i korps. Vi startet Korpsklubb! Etter de vanlige øvingene våre så rydder vi plass, setter opp bord og stoler og bytter noter og instrument ut med lek, spill og felles samvær. En annen ting vi har lagt vekt på er samværet mellom de yngste, ungdommer og voksne. Det har blitt helt naturlig for oss å være sammen, og fra flere av ungdommene så har vi fått tilbakemelding om at de setter pris på å kunne snakke med voksne på en måte som de ikke kan med f.eks. foreldre eller lærere.
Dette opplegget med korpsklubb har blitt til et kjempepopulært tilbud, og vi opplever stadig vekk at vi får nye unger og ungdommer innom.
Vårt samarbeid med NHA har ført til en svært interessant prosess, både på grunn av diskusjoner internt blant korpsets styre og ledere, samt reaksjoner utenfra. Korpskulturen (i hver fall når det gjelder voksenkorps/blandakorps) har vært slik at det på korpsturer o.l. ikke er uvanlig blant de voksne å ta seg en øl eller to på kveldstid. Vi ble imidlertid rakst enige om at det er helt uproblematisk for de det gjelder å avstå fra dette når man er med på korpsturer. Vi har fått masse positive tilbakemeldinger på dette fra foreldre og også skryt fra andre pga. vår tydelige «markedsføring» av dette punktet.
Bø i Vesterålen, Fredrikstad, Sandefjord, Sør-Rogaland, Åmot = Speider: På disse stedene drives speiderarbeid fortrinnsvis for barn og unge mellom 10 og 16 år. De ulike prosjektstedene har et ønske om å bidra til å skape sunne og trygge oppvekstmiljøer med spennende utfordringer hvor barn og ungdom stimuleres til å ta ansvar for seg selv og hverandre i en ramme uten rusmidler. Et eksempel: to av guttene hadde kranglet. Begge var både sinte og lei seg, og løp til skogs i hver sin retning. To av oss lederne gikk etter hver vår gutt, for å snakke med de hver for seg. Han jeg snakket med fortalte at den andre gutten hadde dunket til han. ”Og da slo jeg tilbake”, sa han, ”for det står jo i bibelen at det andre har gjort mot deg, det skal du gjøre mot dem!” Dette ble utgangspunktet for en fin samtale, hvor vi snakket om hva det egentlig står: det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem. Speidergutten så jo at dette fikk en helt annen betydning! Avrundingen på denne konflikten ble at guttene tok hverandre i hånda, og gav hverandre en klem.
Det kan være vanskelig å måle effekten av forebyggende arbeid. Det vi imidlertid ser er at barn og ungdom utvikler seg positivt gjennom speideren. Flere av stedene har også jobbet aktivt med integrering av flyktninger/innvandrere. Dette tror vi er en samfunnsmessig god investering og et godt forebyggende tiltak i kort- og langsiktig perspektiv. Vi ser stadig at barn trenger sosial trening og tydelige rammer. Noen trenger tid til å venne seg til det å fungere i en gruppe, ta hensyn til andre, ta vare på hverandre og vente på tur. Men, det er rørende å se hvordan barna utvikler seg, og å se hvordan de utvikler vennskap og evne til konfliktløsning. Dette har vi spesielt fått erfare hos de litt yngre speiderne. Det er en del barn som sliter med å finne sin plass i samfunnet. Ulike øvelser i sosiale grunnferdigheter har vært særdeles nødvendig. Dette er ingen lett sak, og vi har derfor sett at det er viktig at vi har nok voksne tilgjengelig som kan sette tydelige rammer og drive oppfølgingsarbeid.
Nasjonalt prosjekt: Tromsø Barne- TV – produksjon av de 8 helsenøklene i samarbeid med Faktisk Fantastisk og Hope Channel.
Sammendrag:
Det er satt inn store ressurser av frivillig innsats for å kunne drive disse prosjektene, og vi ser på dette som en viktig brikke i det forebyggende og holdningsskapende arbeidet vi som organisasjon driver. Vi vet at prosjektet for mange av barna og ungdommene som deltar utgjør en viktig forskjell i deres liv. Vi driver jo ikke et behandlingstilbud hvor vi skal kjenne til ungdommenes diagnoser o.l., men det at vi er der for dem, og at de føler seg sett og akseptert er veldig viktig i en sårbar fase i livet hvor mange har ulike ting å stri med. Mange engasjerte voksne bruker mye av sin fritid til å lage kvalitetsaktiviteter for barn og tenåringer. Målet vårt er å bevisstgjøre dem og holde dem borte fra rusmidler. Vi anstrenger oss for å fylle livene deres med sunne interesser slik at debuten med rusmidler blir utsatt lengst mulig eller kanskje blir totalt utelatt. Vi jobber også aktivt for at barna skal se hverandre og ikke hudfarge, og at vennskap på tvers av landegrenser kan være spennende.
Ingen av koordinatorene eller lederne av prosjektet får noe som helst økonomisk kompensasjon for arbeidet de driver og innsatsen de gjør.
Ønsker du kontakt med et av prosjektstedene – henvend deg til NHA sentralt.