Det handler om å bry seg

Oddvar Bjørnstad – Dyrløkkeåsen Skole, Drøbak

Voksenrollen utgjør en viktig felles faktor for barna i deres oppvekst. Voksenrollen er en fellesrolle – det er de samme menneskene, de bare utfører forskjellige oppgaver som å være lærer eller forelder. Skolen har lett for å skylde på manglende kommunikasjon med hjemmene, hjemmene skylder på manglende dialog mellom læreren og eleven, eleven skylder kanskje på foreldrene og skolen og alle angriper pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Og med et slikt utgangspunkt vil det være svært vanskelig å kunne utnytte resursene positivt, til fordel for barna og de voksne.

Grensesetting

Barn kan ikke oppdra seg selv, det vil de aldri klare. Hver gang barna prøver – går de rett på trynet. Vi som voksne vet hva som er best for ungene våre, vi orker bare ikke alltid å sette det ut i livet. Alle voksne vil barnas beste og det innebærer å sette grenser. Voksne skal bestemme over barna. Men det betyr også at voksne må sette barnas behov foran egne behov. Som f.eks. når poden ringer hjem sent en fredag kveld og vil hentes med bil fordi han ikke lenger orker å være på den festen, da må du som forelder være klar og ikke minst edru slik at du kan hente han der og da. Det er ungdommen verdt! De bør vite at de kan stole på deg, det gir trygghet. Voksene må leve etter sine beslutninger. Investeringstiden ovenfor ungdommene er kort. Ja, er alltid et ja, men nei er nesten alltid begynnelsen på et ja. Det kan gjøre det svært vanskelig å takle voksenrollen på en grei måte. For hvis barnet lærer tidlig at hvis jeg bare skriker høyt nok eller bråker lenge nok så får jeg viljen min tilslutt, det har de jo erfart fra tidlig barndom, så kan det gi seg utslag i uønskede og svært ubehagelige situasjoner når de blir eldre. Men taktikken er det i utgangspunktet vi som voksne som har lært dem, for de vi ikke har orket å være konsekvent løpet ut. Vi voksne har et ansvar. Vi må aldri definere oss ut av det.

Krav til voksenrollen

Som voksen må du ta vare på troverdigheten mellom deg og barnet ditt. Barn og ungdom tar alt dønn alvorlig og bokstavelig helt til vi har lært dem av med det. Barn og ungdom er dessuten i utgangspunktet dønn ærlige. De barna som etter hvert faller utenfor på skråplanet, de såkalte verstingene, sier alltid – de voksne kan man ikke stole på……..

Livet må være forutsigbart. Det må være en fast rytme, hva skjer når, hvor og med hvem. Barn og ungdom trenger forutsigbarhet og de som begynner å skli ut på skråplanet trenger forutsigbarhet mer enn noe annet. Barna lever i nuet. Tidsperspektiv er et problem. Derfor er det utrolig viktig med respons, ros, korreks – der og da idet ting skjer må tilbakemeldingene komme, ikke i ettertid – og det er dessuten også viktig at det ikke glemmes. Ikke tenk så lenge, lev farlig, hopp i det for det kan komme mye godt ut av effekten av respons.

Engasjement er viktig og smittsomt. Bli med på kampen mot ”teflontrynet”. Pass på å vær tilstede med hele deg. Hvor ofte har ikke vi som voksne lett for å bare delvis høre etter når barnet entusiastisk forteller fordi vi fortsetter å pusle med vårt eget? Barna trenger deg der og da, fullt og helt, du har ikke råd til ikke å engasjere deg med hele deg.

Barn vet ikke automatisk at foreldrene er glad i dem. Det er en fantastisk god investering å si det til dem og gi dem bevis for det med andre virkemidler enn materielle goder. Barna trenger å få vite at noen er glad i dem for dem de er, ikke fordi de skal gjøre seg fortjent til det først. Vi fyller våre norske hjem med ting, jobber å står på og glemmer kanskje at den viktigste investeringen vi kan foreta oss er en positiv tilstedeværelse i våre barns liv.

Ta barns sinne på alvor

Voksne må aldri bøye av for barns sinne. Det vil være en utrolig viktig læring for barnet. Gir vi som voksne etter, vil barnet lære at løsningen kan være å være sint…… det kan bli middelet til å få viljen sin igjennom. Det viser seg i altfor stor grad altfor tidlig at barn flest ikke tåler det, for når barna blir eldre kan det bli mye aggresjon og vold som et resultat av en slik læring. Det er ikke for ingenting at samfunnet i dag er blitt mye voldeligere enn vi har sett tidligere.

Møt barna rolig, ikke med sinne – send signal om at dette kontrollerer du, og du lar deg ikke vippe av pinnen. Om du som voksen viser deg maktesløs betyr det garantert bråk og at ungdommen egentlig er dønn fortvilet over at vi som voksne ikke skjønner noe.

Du svikter barna hvis

- de lykkes i å sprenge grenser som du har satt. Jo, tydeligere vi som voksne er desto lettere er det å være barn.

- de lykkes i å manipulere voksne. Ungdom blir lei seg og ulykkelige om de klarer å manipulere oss. Ungdommen er fabelaktig til å flytte fokus fra det saken gjelder så lite at vi ikke alltid oppdager det. Vi som voksne må ikke være så konflikttilgjengelige.

- de møter forskjellige rammebetingelser hos forskjellige voksne. De voksne må være enig om det vesentlige. Forvirrede unger betyr mye bråk.

- du inngår private avtaler, hemmelighet, en avtale som bare er mellom deg som voksen og barnet – for all del, unngå det.

Du tror at motivasjon er en egenskap

Ingen er motivert hele tiden. Som voksen er det du som forelder som må skape motivasjonen. For de barna som trenger mest hjelp vil aldri være motivert…….

Motivasjon skapes ved å gjøre ting viktig nok. Det vi setter fokus på får vi mere av, altså det barnet er god til, lykkes med, får til og det barnet får oppmuntring og ros for, er ting som vil gjenta seg. Når du tar tingene som en selvfølge blir det mindre av det. Så hvorfor ikke passe på å ta ungdommen på ”fersken” når de gjør noe bra – lag like mye oppstyr som om de skulle gjort noe galt – men med positivt fortegn, og du vil garantert få mer av den positive opplevelsen senere…..

Dessuten må det være en sammenheng i det ungdommen gjør og hva som er konsekvensen. En ung gutt som stod tiltalt for å ha stjålet 14 biler ble dømt til 3 mnd. opplæring på moped. Hvor mange biler måtte han da stjele for å gjøre seg ”fortjent” til et førerkort for lastebil? Vi som voksne må tenke gjennom hvilke konsekvenser de forskjellige handlingene skal ha, ellers kan vi komme veldig feil ”ut å kjøre”.

Normer og regler

Vi klarer ikke lenger å overføre normene våre fra en generasjon til den neste. Normer er viktige kjøreregler for samfunnet. Det er viktig å vite hva som er rett og galt, ditt og mitt. Selvtillit er det viktigste vi kan gi barna våre. Selvtillit er ikke medfødt, men må læres. Og den beste måten å lære selvtillit på er å lage flest mulige mestringssituasjoner enten for barnet alene eller sammen med andre, og unngå situasjoner som fratar de lysten til å gjøre noe. I dagens samfunn sier man heller ikke lenger ”God Dag” til hverandre – og egentlig er en slik liten enkel frase utrolig viktig i et samfunn hvor vi ønsker å ta vare på hverandre.

Det er viktig å ta autoriteten tilbake der den skal være, men ikke ved å være autoritær. De gamle ”kjeftekjærringene” er savnet, ikke fordi de kjeftet, men fordi de alltid var der – de brydde seg, mobbing eksisterte nesten ikke fordi hun var så utrolig god til å si ifra.

Voksenrollen har kommet i en krise, den er mildt sagt litt frynsete i kanten. Voksne vil ikke lenger være voksne – vil ikke være gamle, vi er snart den eneste nasjonen hvor ingen vil være gamle…… Det farligste som finnes er kule voksne – de tar klærne, butikkene, ungdomeligheten, tatoveringen og piercingen fra ungdommen. Det har ikke lenger status å ha levd en stund……. Hvis vi skal mestre voksenrollen ovenfor våre barn må vi tørre å være voksne, og bestemor må også få status selv om hun er gammel. Det hjelper lite at bestemor på 60 går på rulleskøyter hvis barnebarnet går på dop.

Det kan hende det er mye vi angrer på i oppdragelsen, men det er over – slutt, og det viktige er hvordan lykkes med resten av dagen i dag og morgendagen. Egentlig gruer og bekymrer vi oss mye for alt som kanskje kan skje og som sjeldent gjør det. Derfor skulle vi bruke mye mer energi på å glede oss – klart at vi fikser dette! Det handler bare om å bry seg!

Referent Merethe Berger, Norsk Helse og Avholdsforbund